torsdag 31. januar 2013

Oleander-land


Jeg lukker øynene, puster sakte inn og sakte ut. Reisen min til Oleander-land begynner. Jeg reiser tilbake til dagen før dagen. Til tankene mine om hvor lei jeg var av å gå gravid, hvor utålmodig jeg var etter å få han ut. Jeg prøver så godt jeg kan å huske de siste sparkene, men klarer det ikke. Jeg svever videre til neste morgen, da jeg våknet opp med smerter. Svake murringer men sterke nok til å vekke meg fra søvnen.
Jeg kjenner angsten i kroppen når smertene tar seg opp og allmenntilstanden blir betrakteligere dårligere. Jeg kjenner hvordan magen blir tung, hvordan all motstand er vekk og Oleander ”detter” etter tyngdekraften. En så unaturlig følelse at min mistanke om noe fatalt blir bekreftet.
Jeg kjenner de enorme smertene. En så umennesklig smerte at jeg ikke kan beskrive den med ord.
Lange ganger under beina mine. Mennesker så stirrer på meg med forskrekkede øyne.
Kvalmen brer seg i kroppen i takt med smerten.
Den kalde følelsen på magen idet jordmoren tar på klisset på magen min før doppler apparatet skal finne hjertelyden.
Det er stille. Det kommer etter hvert en svak dunkelyd, men det er ikke noe annet enn min egen puls..langt i det fjerne.
Jeg vet han er død. Jeg trenger ikke noen til å fortelle meg det eller undersøke, for jeg bare vet det. Jeg har visst det hele tiden.
Et nytt rom, ny benk og ny lege. Ultralydskjermen vent vekk fra meg så jeg ikke skal se det jeg allerede vet.  En rad med blikk som stirrer i gulvet. Nå vet de også det. Min mann vet det også. Barnet vårt er dødt.
Ny benk, bein som springer med raske skritt i gangen fra en avdelig til en annen. Dynen over hodet, ser ingenting bare hører kaoset. Jeg har mentalt rømt til en egen verden.
Nytt rom. Smertestillende. Vekk.
Tid for å presse. Kjenner ingenting. Ingen rier, ingen smerte.En nydelig gutt blir født med masse hår, så velskapt og perfekt. Han ser så levende ut. Jeg kjenner den varme kroppen hans når han blir lagt på brystet mitt. Jeg kjenner lukten hans. Den gode babylukten. Han ligger på brystet mitt til kulden brer seg i kroppen hans. En gjennomtrengende kulde. En kulde av død.
Rommet er stille, besøket er stille, jordmødrene er stille, sønnen min er stille.
Natten kommer. Jeg tilbringer natten med min sønn. Han ligger ved siden av meg i sengen. Jeg ser på han og beundrer dette vakre vesenet som ikke har fått tildelt livets rett. Han jeg har på lånt tid. Jeg sovner med han i armkroken min. Det var natten vår. En stille natt fylt med kjærlighet og sorg.
Jeg puster sakte inn og sakte ut. Jeg åpner øynene. Reisen min til Oleander-land er over for i dag. Med takknemlighet i hjerte prissetter jeg vår korte tid, min korte reise. En brutal reise med et fatalt utfall, men likevel så verdifull. Ville ikke vært foruten den korte tiden vi fikk tildelt.



mandag 28. januar 2013

Gravid etter dødfødsel Uke 4-24


Har lovet i et tidligere innlegg at jeg skulle legge ut ferden min fra jeg oppdaget at jeg var gravid. Har skrevet dagbok under svangerskapet og nå har jeg endelig fått rotet meg til å skrive det inn på pcen. Dagboken er skrevet fra jeg oppdaget at jeg var gravid til uke 24. Resten av graviditeten er allerede lagt ut under etiketten "Gravid etter dødfødsel".Det første jeg gjorde etter vi mistet Oleander var å lete opp blogger om mennesker i samme situasjon, også de som var blitt gravid igjen. Jeg har hatt veldig mye nytte av å lese om andre for det har bidratt til å normalisere mine følelser og jeg har visst at jeg faktisk ikke har vært alene.  Jeg håper at mine erfaringer, tanker og følelser kan hjelpe andre i samme situasjon akkurat slik andre har hjulpet meg.



31.05.2012 Jeg er gravid!!
Jeg er gravid.
I displayet på testen står det klart og tydelig GRAVID. Jeg kan nesten ikke tro det. Kun 11 uker og 2 dager etter min sønn kom stille til verden er jeg gravid. Føler litt glede, men mest tvil. Jeg tviler på at det denne gangen skal gå bra.
Hvorfor skal det det??
Jeg er jo allerede på feil side av statistikken.

03.06.2012 Uke 4
Måtte ta en ekstra graviditetstest i går for å sjekke at jeg virkelig er gravid. Testen lyste opp med ”GRAVID 2-3 UKER”. Etter mine beregninger er jeg 4+1 på vei i dag. Er ikke begynt å føle meg gravid, utenom at jeg er litt ekstra trøtt. Men om trøttheten skyldes tunge dager som englemamma vet jeg ikke. Har tenkt mye på Oleander de siste dagene. Synes det er rart å være gravid igjen etter å ha mistet han. Har i grunnen litt dårlig samvittighet. Jeg prøver stadig å minne meg selv på at han blir ikke glemt selv om vi kanskje er så heldig å få et til barn. Elsker han fortsatt like høyt.

20.06.2012 Uke 6
I dag har vi vært på ultralyd. Reiser på ferie til Danmark om noen dager og har et sterkt ønske om å få bekreftet liv i magen før vi reiser. Har vært vell viten om at det kunne være for tidlig, men det var en sjanse vi var villig til å ta.
Men hjertet banket..phu..
Følelsen av å sitte i samme stol, samme gynekolog og samme tid i svangerskapet som med skatten min Oleander gikk til meg. Det hele er meget ambivalent. Sorgen er så sterk, samtidig som en ny spire vokser i meg. Kjenner fremdeles ikke noe overveldende følelse forhold til svangerskapet. I dag er jeg 6+3 dager på vei og symptomene er fremdeles fraværende.



24.06.2012 Uke 7
Den siste uken har gått raskt unna (heldigvis). Gleder meg til første trimester er overstått. Symptomene er så smått begynt å dukke opp. Ømme bryster, ligament smerter og en del hodepine som visstnok er hormonelt.

01.07.2012 Uke 8
Jeg synes tiden flyr av sted. Jeg tror fremdeles ikke at jeg er gravid og har ingen følelser rundt det. Sitter å lurer på om jeg har tatt det riktige valget. Var det lurt å bli gravid så tidlig etter at vi mistet Oleander?
Skulle ønske jeg kjente noe glede rundt dette svangerskapet, men den er ikke tilstedeværende. Jeg kjenner bare sorg og savn. Frykten for at jeg ikke kommer til å få flere barn sitter sterkt i meg. Klarer ikke tro at dette skal gå bra. Hvorfor skal det det når det kan gå så galt?
Kjenner meg usikker og desperat. Usikker på fremtiden og desperat etter bekreftelse på at dette skal gå bra.

16.07.2012 Uke 10
Dagen i dag har ikke vært den beste. Fikk plutselig en stor blødning så har vært på visitt hos fastlege, legevakt og kk. Alt står heldigvis fint til med minien som har fått termin 6 februar. Har vært mye følelser i dag både på godt og vondt. Vidunderlig å se lille mini i magen, men likevel litt sårt. Gleder meg, men er livredd for alt som kan gå galt.



15.08.2012 Uke 15
Har ikke tatt pennen fatt på en stund nå. Har ikke hatt noe å si eller skrive. Dette svangerskapet føles fremdeles uvirkelig. Hadde det ikke vært for en del ultralyder den siste tiden hadde jeg ikke trodd jeg var gravid. Har fremdeles vanskeligheter for å kjenne glede og optimisme.  Deler av det tror jeg skyldes min frykt for å miste igjen, og noe skyldes nok fraværende symptomer på svangerskap.  Det viktigste for meg etter vi mistet Oleander var å bli gravid igjen. Jeg savnet magen min så uendelig mye. Nå som jeg er gravid igjen føles det så annerledes enn hva jeg hadde forestilt meg. Kjenner ikke særlig med glede eller forventninger. Jeg klarer ikke planlegge fremtiden, for forrige gang gikk det ikke riktige veien.
Jeg tillater meg selv av og til å la fantasien flyte av sted til den dagen jeg møter mitt lille ufødte barn. Et rosa lite skrikende nurk i levende live. Jeg tenker på lykkerusen som venter meg.
Jeg kan ikke helt tro at jeg skal få oppleve dette, men det er jo lov å kjenne litt håp… er der ikke?

07.09.2012  Uke 18
For en dag!! Har vært nervevrak hele dagen. I dag har vært den store ultralyd dagen. Etter å ha lest utallige triste historier om mennesker som har mistet sine kjære små barn både i og utenfor mors liv det siste halve året har nervene stått i helspenn. Holdt nærmest pusten når jordmoren begynte med ultralyd undersøkelsen. Etter målinger, sjekk av indre organer ser det ut til at minien har det bra og alt er i skjønneste, vakreste orden.
Min lille gutt har det fint.
Tenkt, min tredje lille prins!

18.09.2012 Uke 20
I dag er jeg 20 uker og halvveis til mål.
I dag er dagen jeg begynner å telle nedover i stedet  for oppover. Siden jeg blir satt i gang minimum 14 dager før termin har jeg maks 18 uker igjen. Er begynt så smått å kjenne på gleden. Er også i gang med å planlegge litt innkjøp av vogn og bilsete. Selve planleggingsprosessen er ganske skremmende og jeg tror jeg kommer til å vente lengst mulig før innkjøpene blir gjennomført.

20.10.2012  Uke 24
Er en stund siden jeg har skrevet nå. Har passert uke 24 og har vært på såkalt doppler undersøkelse. Det viser seg at lege jeg hadde ikke er sertifisert til å utføre den undersøkelsen så venter i skrivende stund på ny time ved kk. Etter mye frem og tilbake er jeg satt på Fragmin (blodfortynnende) sprøyter. Disse skal  taes to ganger for dagen og settes i magen.
Kjenner mye liv for tiden og minien vokser seg tydeligvis større og sterkere for hver dag som går.


onsdag 23. januar 2013

Lille vakre Wilhelm



Mandag 14 januar var den store dagen da lille Wilhelm skulle komme til verden. Dette fantastiske lille barnet vi har ventet så lenge på. Klokken 09.00 ventet vi spent i gangen på kvinneklinikken. En drøy time senere var vi ferdig med sparketest og ventet på legen.
Klokken 11.00 var ballongen satt på plass. Denne ballongen er egentlig et kateter som de fører inn i livmoren og fyller opp med vann med den hensikt å utvide åpningen i livmormunnen. Noen ganger detter  den ut av seg selv og noen ganger må den fjernes neste dag.
I mitt tilfelle datt den ut ca klokken 18.00. Både meg og min mann var like spent da vi informerte jordmødrene. De var like overasket som oss over at den datt ut så raskt og en halvtime senere kunne legen informere om at jeg hadde 4cm åpning. Vannet ble tatt og jeg ventet i spennig på riene. To timer ventet jeg, men ingen rier kom. Litt over 20.30 ble jeg satt på drypp. To timer med effektive rier gjorde susen og lille Wilhelm kom som en rakett til verden 22.39.


For meg er det nærmest ubegripelig at jeg sitter her med en sprell levende baby. Etter et langt og tøft svangerskap med mye bekymring kan jeg si at det har vært så absolutt verdt det. Resultatet er fantastisk.  Denne lille fantastiske skapningen er kommet til verden. En stund hadde jeg mistet troen på at jeg skulle klare å bære frem et barn, for det virket så uendelig langt vekke, som en uoppnåelig drøm. Men å er han her…endelig.



mandag 7. januar 2013

Gravid etter dødfødsel..den siste ventetiden



I dag er jeg nøyaktig 36uker på vei. Har vært litt treg med å skrive her den siste tiden, så det første jeg gjør er å ønske alle dere som leser bloggen min  en vel overstått jul og nyttår!! Håper dere har hatt det vidunderlig :)

I skrivende stund sitter jeg på obs posten på kk og venter på legen. Her har jeg vært siden i går og fått hvilt psyken. Alt er bra med lille prinsen, det er vell heller min mentale helse som er skranten for tiden. Jeg er også en del dårlig. Mye kvalme og hodepine og minimalt med søvn begynner å tære på kreftene mine. Det er heldigvis kun 1uke til de setter i gang fødselen. Tror den kommende uken vil være den lengste uken i mitt  liv. Det har fremdeles ikke gått helt opp for meg at nå er han her snart. Denne lille gutten vi har ventet på i alle disse månedene!!


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...