Gravid etter dødfødsel Uke 4-24

Har lovet i et tidligere innlegg at jeg skulle legge ut ferden min fra jeg oppdaget at jeg var gravid. Har skrevet dagbok under svangerskapet og nå har jeg endelig fått rotet meg til å skrive det inn på pcen. Dagboken er skrevet fra jeg oppdaget at jeg var gravid til uke 24. Resten av graviditeten er allerede lagt ut under etiketten "Gravid etter dødfødsel".Det første jeg gjorde etter vi mistet Oleander var å lete opp blogger om mennesker i samme situasjon, også de som var blitt gravid igjen. Jeg har hatt veldig mye nytte av å lese om andre for det har bidratt til å normalisere mine følelser og jeg har visst at jeg faktisk ikke har vært alene.  Jeg håper at mine erfaringer, tanker og følelser kan hjelpe andre i samme situasjon akkurat slik andre har hjulpet meg.

31.05.2012 Jeg er gravid!!

Jeg er gravid.
I displayet på testen står det klart og tydelig GRAVID. Jeg kan nesten ikke tro det. Kun 11 uker og 2 dager etter min sønn kom stille til verden er jeg gravid. Føler litt glede, men mest tvil. Jeg tviler på at det denne gangen skal gå bra.
Hvorfor skal det det??
Jeg er jo allerede på feil side av statistikken.

03.06.2012 Uke 4

Måtte ta en ekstra graviditetstest i går for å sjekke at jeg virkelig er gravid. Testen lyste opp med ”GRAVID 2-3 UKER”. Etter mine beregninger er jeg 4+1 på vei i dag. Er ikke begynt å føle meg gravid, utenom at jeg er litt ekstra trøtt. Men om trøttheten skyldes tunge dager som englemamma vet jeg ikke. Har tenkt mye på Oleander de siste dagene. Synes det er rart å være gravid igjen etter å ha mistet han. Har i grunnen litt dårlig samvittighet. Jeg prøver stadig å minne meg selv på at han blir ikke glemt selv om vi kanskje er så heldig å få et til barn. Elsker han fortsatt like høyt.

20.06.2012 Uke 6

I dag har vi vært på ultralyd. Reiser på ferie til Danmark om noen dager og har et sterkt ønske om å få bekreftet liv i magen før vi reiser. Har vært vell viten om at det kunne være for tidlig, men det var en sjanse vi var villig til å ta.
Men hjertet banket..phu..
Følelsen av å sitte i samme stol, samme gynekolog og samme tid i svangerskapet som med skatten min Oleander gikk til meg. Det hele er meget ambivalent. Sorgen er så sterk, samtidig som en ny spire vokser i meg. Kjenner fremdeles ikke noe overveldende følelse forhold til svangerskapet. I dag er jeg 6+3 dager på vei og symptomene er fremdeles fraværende.

24.06.2012 Uke 7

Den siste uken har gått raskt unna (heldigvis). Gleder meg til første trimester er overstått. Symptomene er så smått begynt å dukke opp. Ømme bryster, ligament smerter og en del hodepine som visstnok er hormonelt.

01.07.2012 Uke 8

Jeg synes tiden flyr av sted. Jeg tror fremdeles ikke at jeg er gravid og har ingen følelser rundt det. Sitter å lurer på om jeg har tatt det riktige valget. Var det lurt å bli gravid så tidlig etter at vi mistet Oleander?
Skulle ønske jeg kjente noe glede rundt dette svangerskapet, men den er ikke tilstedeværende. Jeg kjenner bare sorg og savn. Frykten for at jeg ikke kommer til å få flere barn sitter sterkt i meg. Klarer ikke tro at dette skal gå bra. Hvorfor skal det det når det kan gå så galt?
Kjenner meg usikker og desperat. Usikker på fremtiden og desperat etter bekreftelse på at dette skal gå bra.

16.07.2012 Uke 10

Dagen i dag har ikke vært den beste. Fikk plutselig en stor blødning så har vært på visitt hos fastlege, legevakt og kk. Alt står heldigvis fint til med minien som har fått termin 6 februar. Har vært mye følelser i dag både på godt og vondt. Vidunderlig å se lille mini i magen, men likevel litt sårt. Gleder meg, men er livredd for alt som kan gå galt.

15.08.2012 Uke 15

Har ikke tatt pennen fatt på en stund nå. Har ikke hatt noe å si eller skrive. Dette svangerskapet føles fremdeles uvirkelig. Hadde det ikke vært for en del ultralyder den siste tiden hadde jeg ikke trodd jeg var gravid. Har fremdeles vanskeligheter for å kjenne glede og optimisme.  Deler av det tror jeg skyldes min frykt for å miste igjen, og noe skyldes nok fraværende symptomer på svangerskap.  Det viktigste for meg etter vi mistet Oleander var å bli gravid igjen. Jeg savnet magen min så uendelig mye. Nå som jeg er gravid igjen føles det så annerledes enn hva jeg hadde forestilt meg. Kjenner ikke særlig med glede eller forventninger. Jeg klarer ikke planlegge fremtiden, for forrige gang gikk det ikke riktige veien.
Jeg tillater meg selv av og til å la fantasien flyte av sted til den dagen jeg møter mitt lille ufødte barn. Et rosa lite skrikende nurk i levende live. Jeg tenker på lykkerusen som venter meg.
Jeg kan ikke helt tro at jeg skal få oppleve dette, men det er jo lov å kjenne litt håp… er der ikke?

07.09.2012  Uke 18

For en dag!! Har vært nervevrak hele dagen. I dag har vært den store ultralyd dagen. Etter å ha lest utallige triste historier om mennesker som har mistet sine kjære små barn både i og utenfor mors liv det siste halve året har nervene stått i helspenn. Holdt nærmest pusten når jordmoren begynte med ultralyd undersøkelsen. Etter målinger, sjekk av indre organer ser det ut til at minien har det bra og alt er i skjønneste, vakreste orden.

Min lille gutt har det fint.
Tenkt, min tredje lille prins!

18.09.2012 Uke 20

I dag er jeg 20 uker og halvveis til mål.
I dag er dagen jeg begynner å telle nedover i stedet  for oppover. Siden jeg blir satt i gang minimum 14 dager før termin har jeg maks 18 uker igjen. Er begynt så smått å kjenne på gleden. Er også i gang med å planlegge litt innkjøp av vogn og bilsete. Selve planleggingsprosessen er ganske skremmende og jeg tror jeg kommer til å vente lengst mulig før innkjøpene blir gjennomført.

20.10.2012  Uke 24

Er en stund siden jeg har skrevet nå. Har passert uke 24 og har vært på såkalt doppler undersøkelse. Det viser seg at lege jeg hadde ikke er sertifisert til å utføre den undersøkelsen så venter i skrivende stund på ny time ved kk. Etter mye frem og tilbake er jeg satt på Fragmin (blodfortynnende) sprøyter. Disse skal  taes to ganger for dagen og settes i magen.
Kjenner mye liv for tiden og minien vokser seg tydeligvis større og sterkere for hver dag som går.